I minst 100 000 år har mennesket utviklet seg som tobeint skapning. Vi er skapelsens kanskje mest utviklede balansekunstner. Vi kan hoppe, klatre, springe, gå, stå, etc med fullgod balanse.  Vi justerer kroppsholdningen automatiskt och ubevist, avhengig av underlaget.

Det normale for oss under hundretusenvis av år har vært en svakt framoverbøyd kroppsholdning - det gir oss den beste utgangspunkten for balanse. Vår rygg er konstruert for denne svakt framoverbøyde kroppsstilling. En S-form på ryggsøylen gir den mest heldige belastningen på diskarna og gir mest rom for demping i våre diskar.

Når man står på et hårdt gulv slår en annan ubevisst refleks til. Styre- og kontrollsystemet regner ut at det stabile underlaget gjør det mulig å spara energi gjennom å ha vekten gjennom skjelettet. Man står på hælene, har loddlinjen gjennom skjelettet i beina, bekkenet tippes bakover, svanken rettes ut og man blir ”rett i ryggen”.

Vår rygg er ikke skapt for denne arbeidsstilling.Lendryggen og hoftepartiet overbelastes. Hele vekten er på hælen - man står praktisk talt som på stylter og overbelaster dermed hælen. Kneleddene havner da i ytterleie og overbelastes.